26. okt. 2026 20:38Reidar J. Kvinge
Bibelen som fortelling
Bibelen - en bok for livet
BIBELFORUM
Bibelen som fortelling
Referat og samtalespørsmål – 2. kurskveld
Adventistkirken Mjøndalen v/Reidar J. Kvinge
1. Bibelen er et bibliotek – ikke bare én bok
Bibelen framstår som én bok, men består av en samling på 66 bøker. Den rommer mange sjangre: fortellinger og epos, poesi, lover, profetiske tekster, visdomslitteratur, evangelier, opplæringstekster og apokalyptisk litteratur. Tekstene ble til i ulike historiske sammenhenger og uttrykker erfaringene og troen til mennesker som søkte å forstå Gud, verden og menneskets plass i den.
Sett under ett forteller Bibelen om hvor vi kommer fra, hvor livet kan bære hen, og hvordan vi kan leve som gode og kloke mennesker. Manuskriptets utgangspunkt er at denne samlingen fortsatt kan være relevant som livsveiledning.
2. Hva gjør vi med vanskelige tekster – særlig om vold?
Mange reagerer på volden som beskrives i Bibelen, spesielt når volden tilskrives Gud. Manuskriptet framholder at slike reaksjoner ikke nødvendigvis er et problem; de kan vise at det moralske kompasset vårt fungerer. At vold blir omtalt i Bibelen, betyr heller ikke automatisk at vold blir godkjent.
Jesus står sentralt i denne drøftingen. Han utfordrer mennesker til å elske fiendene sine, og korsfestelsen kan leses som et uttrykk for at vold ikke er nødvendig for å overvinne det onde. I fortellingen om disiplene som vil be om ild fra himmelen over en samaritansk landsby, irettesetter Jesus dem: Han er kommet for å frelse, ikke ødelegge menneskeliv (Luk 9,54–56). Manuskriptet understreker dermed bildet av Gud som livgiver og helbreder.
3. Bibelen er skrevet av mennesker i historien
Kristne forstår inspirasjonen på ulike måter, men tekstene i Bibelen ble skrevet av mennesker som levde i bestemte tider og kulturer. De hadde begrenset kunnskap og var preget av sin samtid, slik mennesker også er i dag. Jakob beskriver profeten Elia som «et menneske under samme kår som vi» (Jak 5,17).
Manuskriptet peker på at bibeltekstene kan ha blitt til over en svært lang periode – fra mulige tidlige røtter omkring 1500 f.Kr. til tekster fra det første århundret e.Kr. Derfor er det ikke overraskende at vi finner ulike stemmer og perspektiver i Bibelen.
4. Bibelen er ikke en unison bok
Bibelen rommer flere stemmer som noen ganger utfyller hverandre og andre ganger står i spenning. Å lese den kan sammenlignes med å delta i en samtale med mennesker fra andre tider, som har tenkt og erfart annerledes enn oss. Vi kan sette deres erfaringer i dialog med våre egne og undersøke hva et godt og klokt liv kan være.
Mangfoldet trenger ikke bare å være et problem. Det kan også være en berikelse, fordi det gir rom for flere perspektiver og for en utvikling i forståelsen av Gud, verden og menneskets ansvar.
5. Jesus og en utvikling i forståelsen
Et sentralt eksempel er Bergprekenen. Jesus bruker formuleringen «Dere har hørt det er sagt … men jeg sier dere» og går lenger enn prinsippet «øye for øye, tann for tann» (Matt 5,38–39). Prinsippet om øye for øye kan forstås som et forsøk på å begrense hevn og gjengjeldelse. Jesus utfordrer deretter til å avstå fra hevn.
Dette illustrerer manuskriptets tanke om en progresjon i forståelsen: Bibelen kan leses som en lang samtale der synet på Gud og Guds vilje blir utforsket og utdypet. Forfatteren ser Jesu undervisning og handlinger som avgjørende for hvordan vi vurderer andre bibeltekster.
6. Er Bibelen en historiebok?
Bibelen kan bygge på historiske hendelser, men den forteller ikke alltid historie på samme måte som moderne historikere. En moderne historiker spør gjerne: «Hva skjedde egentlig?» Bibelske forfattere kan i større grad spørre: «Hva betyr det som skjedde?»
Eksempelet fra Matteusevangeliet er fortellingen om Jesu barndom, flukten til Egypt, reisen gjennom Jordan, ørkenoppholdet på 40 dager og undervisningen på fjellet. Disse detaljene kan minne leseren om Israels historie og Moses. Slik framstilles Jesus som en som gjenopplever og viderefører Israels historie. Poenget er ikke bare å spørre om hver detalj kan dokumenteres, men også å undersøke hvilken mening fortelleren ønsker å formidle.
7. Er Bibelen inspirert av Gud?
2 Timoteus 3,16 sier at Skriften er «innblåst av Gud». Kristne bekjenner derfor ofte at Bibelen er inspirert av Gud eller Guds ord, men de forstår dette på ulike måter. Manuskriptet framhever at inspirasjon er en trosbekjennelse som ikke enkelt kan bevises på samme måte som en naturvitenskapelig påstand.
Man trenger likevel ikke på forhånd å ha en bestemt tro for å lese Bibelen og ha utbytte av den. Nysgjerrighet, åpenhet og lengsel etter større innsikt kan være et godt utgangspunkt. Bibelen inviterer leseren til å utforske spørsmål om livet, mennesket, Gud og hvordan vi bør leve sammen.
Samtalespørsmål
1. Hva endrer det ved ditt syn på Bibelen å tenke på den som et bibliotek med mange bøker og sjangre?
2. Hva bør vi gjøre når en bibeltekst virker fremmed, utdatert eller moralsk vanskelig?
3. Er du enig i at det å reagere på vold i Bibelen kan være et tegn på at det moralske kompasset fungerer? Hvorfor eller hvorfor ikke?
4. Hvordan påvirker det lesningen din at bibeltekstene ble skrevet av mennesker som var preget av sin egen tid og kultur?
5. Kan det være en styrke at Bibelen rommer ulike stemmer og perspektiver? Når kan det bli vanskelig?
6. Hva tenker du om ideen om at forståelsen av Gud og etikk kan utvikle seg gjennom Bibelens fortellinger?
7. Hva er forskjellen på å spørre «Hva skjedde?» og «Hva betyr denne fortellingen?» Kan begge spørsmål være viktige?
8. Hvordan leser du Jesu ord om å elske fiendene sine og vende det andre kinnet til? Er dette realistisk, utfordrende eller begge deler?
9. Må man tro at Bibelen er inspirert av Gud for å finne visdom i den? Hvorfor eller hvorfor ikke?
10. Hva ville du selv være mest nysgjerrig på å undersøke videre i Bibelen – og hvorfor?
Tekster å lese sammen
Matt 5,38–44 • Luk 9,51–56 • Jak 5,17 • 2 Tim 3,16
Eksempler på at Bibelen virker:
1. Corrie ten Boom: Kan jeg tilgi et menneske som har gjort meg vondt?
Tema: Tilgivelse når den sitter langt inne
Bibeltekst: Matteus 5,44 – «Elsk deres fiender.»
Corrie ten Boom var en nederlandsk kristen som sammen med familien hjalp jøder å gjemme seg for nazistene under andre verdenskrig. Familien ble arrestert, og Corrie og søsteren Betsie ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Betsie døde der.
Etter krigen reiste Corrie rundt og fortalte om tilgivelse. I 1947, etter et møte i München, oppdaget hun at en av mennene som kom bort til henne, hadde vært vakt i leiren der hun og søsteren ble mishandlet.
Han fortalte at han var blitt kristen og ønsket å be henne om tilgivelse. Corrie kjente først at hun var kald og ute av stand til å tilgi ham. Hun ba stille Jesus om hjelp. I sin egen beretning forteller hun at hun til slutt rakte fram hånden og tilga ham.
2. John Newton: Et menneske kan forandre retning
Tema: Ansvar, samvittighet og muligheten for forandring
Bibeltekst: 1 Timoteus 1,15 – om Kristus som kom for å frelse syndere.
John Newton (1725–1807) er kjent som mannen som skrev salmen Amazing Grace. Men historien hans er også ubehagelig: Han arbeidet som kaptein på slaveskip og var med på å transportere afrikanske mennesker som ble holdt som slaver.
3. Lelsy, 14 år – «Fortiden trenger ikke bestemme hvem jeg blir»
Guatemala · publisert 2025
Lesly opplevde omsorgssvikt og overgrep i familien. Hun måtte flytte til et krisesenter. Der deltok hun etter hvert i bibelundervisning, selv om hun i starten tvilte på at det ville hjelpe henne.
Et vers fra Ordspråkene 4,23 gjorde inntrykk på henne: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer …»
Hun fortalte at teksten hjalp henne å forstå at det som hadde skjedd med henne, ikke behøvde å bestemme alt som skulle komme. Hun begynte å se for seg en framtid der hun selv kunne hjelpe andre jenter i vanskelige situasjoner.
BIBELFORUM
Bibelen som fortelling
Referat og samtalespørsmål – 2. kurskveld
Adventistkirken Mjøndalen v/Reidar J. Kvinge
1. Bibelen er et bibliotek – ikke bare én bok
Bibelen framstår som én bok, men består av en samling på 66 bøker. Den rommer mange sjangre: fortellinger og epos, poesi, lover, profetiske tekster, visdomslitteratur, evangelier, opplæringstekster og apokalyptisk litteratur. Tekstene ble til i ulike historiske sammenhenger og uttrykker erfaringene og troen til mennesker som søkte å forstå Gud, verden og menneskets plass i den.
Sett under ett forteller Bibelen om hvor vi kommer fra, hvor livet kan bære hen, og hvordan vi kan leve som gode og kloke mennesker. Manuskriptets utgangspunkt er at denne samlingen fortsatt kan være relevant som livsveiledning.
2. Hva gjør vi med vanskelige tekster – særlig om vold?
Mange reagerer på volden som beskrives i Bibelen, spesielt når volden tilskrives Gud. Manuskriptet framholder at slike reaksjoner ikke nødvendigvis er et problem; de kan vise at det moralske kompasset vårt fungerer. At vold blir omtalt i Bibelen, betyr heller ikke automatisk at vold blir godkjent.
Jesus står sentralt i denne drøftingen. Han utfordrer mennesker til å elske fiendene sine, og korsfestelsen kan leses som et uttrykk for at vold ikke er nødvendig for å overvinne det onde. I fortellingen om disiplene som vil be om ild fra himmelen over en samaritansk landsby, irettesetter Jesus dem: Han er kommet for å frelse, ikke ødelegge menneskeliv (Luk 9,54–56). Manuskriptet understreker dermed bildet av Gud som livgiver og helbreder.
3. Bibelen er skrevet av mennesker i historien
Kristne forstår inspirasjonen på ulike måter, men tekstene i Bibelen ble skrevet av mennesker som levde i bestemte tider og kulturer. De hadde begrenset kunnskap og var preget av sin samtid, slik mennesker også er i dag. Jakob beskriver profeten Elia som «et menneske under samme kår som vi» (Jak 5,17).
Manuskriptet peker på at bibeltekstene kan ha blitt til over en svært lang periode – fra mulige tidlige røtter omkring 1500 f.Kr. til tekster fra det første århundret e.Kr. Derfor er det ikke overraskende at vi finner ulike stemmer og perspektiver i Bibelen.
4. Bibelen er ikke en unison bok
Bibelen rommer flere stemmer som noen ganger utfyller hverandre og andre ganger står i spenning. Å lese den kan sammenlignes med å delta i en samtale med mennesker fra andre tider, som har tenkt og erfart annerledes enn oss. Vi kan sette deres erfaringer i dialog med våre egne og undersøke hva et godt og klokt liv kan være.
Mangfoldet trenger ikke bare å være et problem. Det kan også være en berikelse, fordi det gir rom for flere perspektiver og for en utvikling i forståelsen av Gud, verden og menneskets ansvar.
5. Jesus og en utvikling i forståelsen
Et sentralt eksempel er Bergprekenen. Jesus bruker formuleringen «Dere har hørt det er sagt … men jeg sier dere» og går lenger enn prinsippet «øye for øye, tann for tann» (Matt 5,38–39). Prinsippet om øye for øye kan forstås som et forsøk på å begrense hevn og gjengjeldelse. Jesus utfordrer deretter til å avstå fra hevn.
Dette illustrerer manuskriptets tanke om en progresjon i forståelsen: Bibelen kan leses som en lang samtale der synet på Gud og Guds vilje blir utforsket og utdypet. Forfatteren ser Jesu undervisning og handlinger som avgjørende for hvordan vi vurderer andre bibeltekster.
6. Er Bibelen en historiebok?
Bibelen kan bygge på historiske hendelser, men den forteller ikke alltid historie på samme måte som moderne historikere. En moderne historiker spør gjerne: «Hva skjedde egentlig?» Bibelske forfattere kan i større grad spørre: «Hva betyr det som skjedde?»
Eksempelet fra Matteusevangeliet er fortellingen om Jesu barndom, flukten til Egypt, reisen gjennom Jordan, ørkenoppholdet på 40 dager og undervisningen på fjellet. Disse detaljene kan minne leseren om Israels historie og Moses. Slik framstilles Jesus som en som gjenopplever og viderefører Israels historie. Poenget er ikke bare å spørre om hver detalj kan dokumenteres, men også å undersøke hvilken mening fortelleren ønsker å formidle.
7. Er Bibelen inspirert av Gud?
2 Timoteus 3,16 sier at Skriften er «innblåst av Gud». Kristne bekjenner derfor ofte at Bibelen er inspirert av Gud eller Guds ord, men de forstår dette på ulike måter. Manuskriptet framhever at inspirasjon er en trosbekjennelse som ikke enkelt kan bevises på samme måte som en naturvitenskapelig påstand.
Man trenger likevel ikke på forhånd å ha en bestemt tro for å lese Bibelen og ha utbytte av den. Nysgjerrighet, åpenhet og lengsel etter større innsikt kan være et godt utgangspunkt. Bibelen inviterer leseren til å utforske spørsmål om livet, mennesket, Gud og hvordan vi bør leve sammen.
Samtalespørsmål
1. Hva endrer det ved ditt syn på Bibelen å tenke på den som et bibliotek med mange bøker og sjangre?
2. Hva bør vi gjøre når en bibeltekst virker fremmed, utdatert eller moralsk vanskelig?
3. Er du enig i at det å reagere på vold i Bibelen kan være et tegn på at det moralske kompasset fungerer? Hvorfor eller hvorfor ikke?
4. Hvordan påvirker det lesningen din at bibeltekstene ble skrevet av mennesker som var preget av sin egen tid og kultur?
5. Kan det være en styrke at Bibelen rommer ulike stemmer og perspektiver? Når kan det bli vanskelig?
6. Hva tenker du om ideen om at forståelsen av Gud og etikk kan utvikle seg gjennom Bibelens fortellinger?
7. Hva er forskjellen på å spørre «Hva skjedde?» og «Hva betyr denne fortellingen?» Kan begge spørsmål være viktige?
8. Hvordan leser du Jesu ord om å elske fiendene sine og vende det andre kinnet til? Er dette realistisk, utfordrende eller begge deler?
9. Må man tro at Bibelen er inspirert av Gud for å finne visdom i den? Hvorfor eller hvorfor ikke?
10. Hva ville du selv være mest nysgjerrig på å undersøke videre i Bibelen – og hvorfor?
Tekster å lese sammen
Matt 5,38–44 • Luk 9,51–56 • Jak 5,17 • 2 Tim 3,16
Eksempler på at Bibelen virker:
1. Corrie ten Boom: Kan jeg tilgi et menneske som har gjort meg vondt?
Tema: Tilgivelse når den sitter langt inne
Bibeltekst: Matteus 5,44 – «Elsk deres fiender.»
Corrie ten Boom var en nederlandsk kristen som sammen med familien hjalp jøder å gjemme seg for nazistene under andre verdenskrig. Familien ble arrestert, og Corrie og søsteren Betsie ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Betsie døde der.
Etter krigen reiste Corrie rundt og fortalte om tilgivelse. I 1947, etter et møte i München, oppdaget hun at en av mennene som kom bort til henne, hadde vært vakt i leiren der hun og søsteren ble mishandlet.
Han fortalte at han var blitt kristen og ønsket å be henne om tilgivelse. Corrie kjente først at hun var kald og ute av stand til å tilgi ham. Hun ba stille Jesus om hjelp. I sin egen beretning forteller hun at hun til slutt rakte fram hånden og tilga ham.
2. John Newton: Et menneske kan forandre retning
Tema: Ansvar, samvittighet og muligheten for forandring
Bibeltekst: 1 Timoteus 1,15 – om Kristus som kom for å frelse syndere.
John Newton (1725–1807) er kjent som mannen som skrev salmen Amazing Grace. Men historien hans er også ubehagelig: Han arbeidet som kaptein på slaveskip og var med på å transportere afrikanske mennesker som ble holdt som slaver.
3. Lelsy, 14 år – «Fortiden trenger ikke bestemme hvem jeg blir»
Guatemala · publisert 2025
Lesly opplevde omsorgssvikt og overgrep i familien. Hun måtte flytte til et krisesenter. Der deltok hun etter hvert i bibelundervisning, selv om hun i starten tvilte på at det ville hjelpe henne.
Et vers fra Ordspråkene 4,23 gjorde inntrykk på henne: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer …»
Hun fortalte at teksten hjalp henne å forstå at det som hadde skjedd med henne, ikke behøvde å bestemme alt som skulle komme. Hun begynte å se for seg en framtid der hun selv kunne hjelpe andre jenter i vanskelige situasjoner.
